Innestengt i udyr

Boken ”Innestengt i udyr” er skrevet av Olaug Nilssen, og ble utgitt i 1998. I Innestengt i udyr skildrer forfatteren aktuelle ting i unge menneskers liv, som i dette tilfellet handler om russetid og studentliv. I boken møter vi en usikker jente, og hennes få erfaringer i livet. Personen prøver å leve et hektisk studentliv ved å være selvstendig, men preges samtidig av tvangstanker, hvor blant annet angst, seksualitet og relasjoner til andre mennesker står sentralt.

Dette er etter min ening en svært spesiell bok som det er vanskelig å få helt tak på. Til tider kan man til og med bli usikker på hva handlingen faktisk går ut på. Når det er sagt synes jeg det var positivt å lese en såpass utradisjonell bok som denne.

Knut Hamsun

Hamsun slaktet samtidslitteraturen, og da spesielt Ibsen, da han reiste rundt og holdt foredrag i 1891. Han mente at samtidslitteraturen var fylt av billige ytre psykologi og typer. Norge hadde nå begynt hale innpå resten av Europa når det kom til litterær utvikling. Knut Hamsun, som ble født 4. august 1859 i Vågå, er en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.Hans forfatterskap strekker seg over 70 år varierer seg veldig når det gjelder tema og miljø. Han blir kalt for en nyromantiker fordi skildringene hans i litteraturen ikke alltid var sanne, men det viktigste for han var å få beskrevet vårt indre sjelel iv og vår gamle natur som var uberørt. Romanen Sult er en roman som regnes som Knut Hamsuns gjennombrudd.Den ble utgitt i 1890 og regnes som selvbiografisk. Ett år etter utgivelsen var økonomien til Hamsun på vei oppgover. Sult er skrevet i jeg-form og hovedpersonen er en ukjent og fattig kar som prøver å livnære seg som forfatter i Christiania. Han lever konstant på sult grensen og prøver desperat og holde verdigheten oppe. Knut Hamsun var veldig kritiserende av samtids litteraturen og opptatt av og bryte med det tradisjonelle. Det inneholder mye fremtidspessimisme og jeg personen er alltid på sultegrensen. Han sliter med å holde seg selv oppe. Menneskesinnet står også for første gang i fokus ved stadig skildringer av personens opplevelser og tanker.

Filmatisering og adaptasjon

I utgangspunktet er en film oppbygd av tre deler. Den første delen handler om at en konflikt/problemstilling blir introdusert for seerne. I neste om gang vil konflikten bygges opp, før man vil komme til et punkt hvor den til slutt vil løses. Dette er en typisk mal for en såkalt ”Hollywood film”, hvor alt ender godt. Men når det er sagt gjelder det samme for oppbygningen av film, som alt annet:Det finnes i utgangspunktet ingen fasit. Personlig mener jeg slike Hollywood filmer sjeldent er gode filmer, noe profesjonelle filmkritikere som regel vi si seg enige i.

Andre filmen kan være bygd opp ved at man går tilbake, eller hopper frem og tilbake i tid. Man har også dogmefilmer og filmer hvor handlingen foregår i forskjellige miljøer til enten samme eller forskjellig tid. I tillegg er det laget filmer hvor hovedpersonene aldri møtes, eller har noe med hverandre å gjøre (Babel).

Ser man film i sammenheng med skjønnlitterære fortellinger er ofte adaptasjon brukt, men det finnes også eksempler på at man har valgt å gå andre veien – altså fra film til bok. Men det er svært sjeldent dette blir gjennomført. Uansett, ved en filmatisering hvor adaptasjon blir brukt må handlingsinnholdet i boken naturligvis kortes ned. Dette kan føre til at det svært ofte blir en skuffelse når en bok blir filmatisert.

"Meg selv".Et dikt av Henrik Wergeland

Diktet ”Meg selv” er skrevet av Henrik Wergeland (1808-1845) og trykket for første gang i ”Christianiaposten” i 1841. Etter en artikkel i Morgenbladet hadde Wergeland blitt omtalt som ”oppirret og i slet lune” av en anonym skribent. Wergeland reagerte med stor uenighet, og valgte derfor å skrive et dikt som svar på anklagene.

Ved hjelp av den frie formen som Wergeland brukte når han skrev motbeviste han på mange måter at han var ”oppirret og i slet lune”. De fleste strofene i diktet er skrevet med to linjer, men noen strofer består også av tre. Det kan altså virke som om Wergeland gikk i strid mot anklagene mot han ved å skrive diktet ”Meg selv” på en mer moderne måte enn hvordan han i utgangspunktet ville ha skrevet.

Når det er sagt er Wergeland svært kjent for sin bruk av assosiasjonsrike ord i diktningen sin. Noen eksempler som blir brukt er ”hjertesår” og ”Regnormens huler”. ”Meg selv” er også et eksempel på at han i visse tilfeller bruker allitterasjon, og ikke enderim. ”Der er slektskap mellom sjelen og stjernene”, er et eksempel på et slikt tilfelle av allitterasjon.

I avslutningen retter Wergeland seg mot journalistene ved å skrive ”Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det”. Journalistene mente at han ikke lyktes, og gjorde han til narr. Wergeland mente at de aldri vil lykkes med å forstå selve budskapet. Sitat: ”Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet”.

Oppgaver 6. september

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) – moderne og antimoderne

I begrepet ”Tilbake til naturen” la Rousseau vekt på at den beste tilværelsen var en naturtilstand. Han mente at denne tilstanden var forlatt av mennesket i form av vitenskap og kultur, altså den moderne sivilisasjonen. Dette førte i følge Rousseau til at mennesket levde et kunstig liv, som var preget av materialisme og egoisme.

Romantikken bar preg av både moderne og antimoderne ideer. Et eksempel på en moderne ide, er at folk er født like og frie. I motsetning til de moderne, var de antimoderne ideene mer gammeldags. Som nevnt ovenfor, kan et eksempel være Jean – JacquesRousseaus ide om at menneskene levde et kunstig liv, som i stor grad var preget av materialisme og egoisme. Han hadde altså et negativt syn på menneskets moderne utvikling i form av blant annet vitenskap. Dette synet vil vi i dag se på som et svært antimoderne syn.

Det siste spørsmålet jeg sto ovenfor, var å trekke likheter mellom Henrik Wergeland og den moderne tenkemåten. I teksten ”Dovenskab i Regnveir” kan vi se at Wergeland trekker sammenhenger mellom Rousseaus antimoderne tankegang ved å kritiserer utviklingen i samfunnet. Wergeland viser blant annet at han ser ned på arbeiderne og har en negativtinnstilling ovenfor mange yrker.

Matt 18.20.

I novellen "Matt. 18.20" som er skrevet av Tor Åge Bringsværd, står temaet om rasisme sentralt. En "neger" blir uglesett idet han ankommer kirken under en preken. Bruk av ordet ”neger” om en person som vi i dag ville kalle en farget eller svart person, viser at teksten ikke er ny, den ble skrevet i 1967. Det samme viser omtalen av ”en kirke for hvite”. Dette peker tilbake på en raseskillepolitikk som i dag heldigvis i deler av verden er historie. ”Negeren” blir senere fysisk kastet ut av kirken etterfulgt av kommentarer og slag før han blir arrestert og dømt til døden. Virkemidler som blir brukt i teksten er den fargede mannens likheter med Jesus Kristus. Negerens taushet under mishandlingen viser også likheter med Jesus når han blir hånet og mishandlet før korsfestelsen. Vi får vite at bøddelen som senere tar livet av den fargede mannen la merke til sårene i hendene hans. Sitat "Han hadde et dypt sår i hver håndflate - som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem".

Men som presten og menigheten ser ikke bøddelen likheten med det kristne budskapet. En slik parallell sammenheng, eller allusjon, er et virkemiddel som forfatteren bruker i denne teksten. Leseren blir tidlig oppmerksom på dette, men presten og menigheten er så opptatt med gudstjenesten, at de ikke ser det. Denne kontrasten er sentral i teksten og vesentlig for å få fram budskapet som kan tolkes å være at rasisme ikke alltid er lett å få øye på.

Vinterland - Anmeldelse

Vinterland (2006)

Filme Vinterland er en uvanelig film. Den er produsert i 2006 av Hisham Zaman.  

Filmen handler om Renas. Renas kommer opprinnelig fra Irak, men flyttet senere til Norge. Han har fått tilsendt bilder av sin kommende hustru som kommer fra Nord-Irak. Renas forelsker seg i kvinnen på bildene, men når han møter sin kommende hustru Fermesk for første gang, innser han at han har forelsket seg i damen på bildene og ikke den virkelige Fermesk. Fermesk er heller ikke veldig tilfreds med situasjonen. Hun hadde ventet seg en rik og velstående mann, men finner ut han Renas egentlig lever under ganske enkle kår. De blir begge skuffet, men de vet at det er lite de kan gjøre, og prøver å gjøre det beste ut av det.

Det kan virke som om regissøren har prøvd å lage en film kombinert av drama og komedie. For min del føler jeg at dette er en dårlig kombinasjon i denne settingen. Filmen prøver å få frem noe humoristisk i handlingen, men dette kommer dårlig frem. Budskapet som kan være arrangerte ekteskap blant innvandrere og forventninger, kommer godt frem, men det skjer lite og den  blir kjedelig i lengden.