Filmatisering og adaptasjon

I utgangspunktet er en film oppbygd av tre deler. Den første delen handler om at en konflikt/problemstilling blir introdusert for seerne. I neste om gang vil konflikten bygges opp, før man vil komme til et punkt hvor den til slutt vil løses. Dette er en typisk mal for en såkalt ”Hollywood film”, hvor alt ender godt. Men når det er sagt gjelder det samme for oppbygningen av film, som alt annet:Det finnes i utgangspunktet ingen fasit. Personlig mener jeg slike Hollywood filmer sjeldent er gode filmer, noe profesjonelle filmkritikere som regel vi si seg enige i.

Andre filmen kan være bygd opp ved at man går tilbake, eller hopper frem og tilbake i tid. Man har også dogmefilmer og filmer hvor handlingen foregår i forskjellige miljøer til enten samme eller forskjellig tid. I tillegg er det laget filmer hvor hovedpersonene aldri møtes, eller har noe med hverandre å gjøre (Babel).

Ser man film i sammenheng med skjønnlitterære fortellinger er ofte adaptasjon brukt, men det finnes også eksempler på at man har valgt å gå andre veien – altså fra film til bok. Men det er svært sjeldent dette blir gjennomført. Uansett, ved en filmatisering hvor adaptasjon blir brukt må handlingsinnholdet i boken naturligvis kortes ned. Dette kan føre til at det svært ofte blir en skuffelse når en bok blir filmatisert.