"Meg selv".Et dikt av Henrik Wergeland

Diktet ”Meg selv” er skrevet av Henrik Wergeland (1808-1845) og trykket for første gang i ”Christianiaposten” i 1841. Etter en artikkel i Morgenbladet hadde Wergeland blitt omtalt som ”oppirret og i slet lune” av en anonym skribent. Wergeland reagerte med stor uenighet, og valgte derfor å skrive et dikt som svar på anklagene.

Ved hjelp av den frie formen som Wergeland brukte når han skrev motbeviste han på mange måter at han var ”oppirret og i slet lune”. De fleste strofene i diktet er skrevet med to linjer, men noen strofer består også av tre. Det kan altså virke som om Wergeland gikk i strid mot anklagene mot han ved å skrive diktet ”Meg selv” på en mer moderne måte enn hvordan han i utgangspunktet ville ha skrevet.

Når det er sagt er Wergeland svært kjent for sin bruk av assosiasjonsrike ord i diktningen sin. Noen eksempler som blir brukt er ”hjertesår” og ”Regnormens huler”. ”Meg selv” er også et eksempel på at han i visse tilfeller bruker allitterasjon, og ikke enderim. ”Der er slektskap mellom sjelen og stjernene”, er et eksempel på et slikt tilfelle av allitterasjon.

I avslutningen retter Wergeland seg mot journalistene ved å skrive ”Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det”. Journalistene mente at han ikke lyktes, og gjorde han til narr. Wergeland mente at de aldri vil lykkes med å forstå selve budskapet. Sitat: ”Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet”.