Digitale fortellinger

Da vi fikk vite at vi skulle laget en digital fortelling før jul, gikk jeg og Dag Eirik. Først skulle vi bestemme oss for hvilken av de 7 underteamene vi skulle ta for oss, før vi begynte å skrive et manus. Det sto mellom de to temaene "mot" og "kontroll", men det tok ikke lang tid før vi begge fant ut at det var det andre alternative som passet oss best.

Etter en stund med tanker om hva vi skulle skrive om, kom vi på en sak som var aktuell i media i denne perioden før jul. Nettopp Bjarne Håkon Hansens (Ap) tiltak om lovlig heroingivning til de tungt rusavhengige. Vi valgte å bruke denne saken som bakgrunn for photostoryen vår fordi vi syntes saken interesserte oss, og som nevnt tidligere, at den var aktuell akkurat i denne perioden.

Rett etter at vi kom opp med denne ideen, ble Even med oss på gruppa. Det passet oss bra blant annet fordi vi trengt flere innspill, og i dette tilfellet kunne vi ikke fått noen andre som hadde vært et bedre alternativ enn Even. Jeg synes at alle tre har hatt et bra samarbeid før, noe jeg ser vi også ville komme til å ha under dette prosjektet også.

Siden dette var nært juletider, fikk vi ikke jobbet noe mer med oppgaven før utpå nyåret, men vi hadde avtalt å møtes hos Dag Eirik for å ta egne bilder som skulle være med i presentasjonen.

Da vi kom til Dag Eirik for å ta bildene, var vi så heldige at vi hadde fått lånt et speilreflekskamera til å ta bildene med. "Kulissene" var noe vanskelig å få tak i. Sprøyter, noe som skulle forestille rusmidler, medisiner osv. Noe fakta om rusmidler skulle vi også komme til å måtte slå opp for å være sikre på at vi gjorde det riktig. Vi tok også mange bilder den dagen for så og plukke ut de beste som skulle være med i presentasjonen. Da vi hadde funnet bildene vi skulle ha var vi litt usikre på hvilken rekkefølge bildene skulle stå i, men vi fikk det til slutt til. Etter en stund med leting etter riktig musikk til bildene, fant vi endelig noe vi syntes passet utmerket godt. Vi hadde nå gjort "grovarbeidet", og det var det bare "finpussen" som sto igjen på planen. Blant annet å lese opp historien til fortellingen slik vi valgte å tolke den.

Vi visste at både lyd og bilde skulle spilles av samtidig i oppgaven, men etter å ha sett filmen med musikk følte vi at stemningen og budskapet i fortellingen ville bli vasket ut, og kunne tolkes som humoristisk, eller ironisk om du vil.

Sett i en helhet synes jeg vi løste oppgaven meget bra med tanke på samarbeid, kulisser, kreativitet, valg av tema osv. Jeg føler også at vi hadde nok kjennskap til Photostory, slik at vi fikk utnyttet det best mulig. Til slutt veldig fornøyd med valgene vi gjorde, oppgaven og ikke minst sluttresultatet.

Av de andre oppgavene som ble vist frem i klassen, mener jeg at alle undertemaene ble brukt, og jeg synes det var mye bra som ble presentert. Men det jo er som oftest noen som skiller seg ut. Gruppen til Petter hadde vært flinke med å få frem hvorfor de hadde valgt akkurat deres undertema i deres story, men ikke minst at den var animert! Dette var den beste av fortellingene som ble presentert den onsdagen. Men da jeg så Synnes photostory, var det ingen tvil om hvem som hadde fått frem budskapet fra undertemaet på best mulig måte! Denne presentasjonen fikk meg til å føle og tenkte noen tanker som ingen av de andre i klassen hadde vært i nærheten av.