Innestengt i udyr

Boken ”Innestengt i udyr” er skrevet av Olaug Nilssen, og ble utgitt i 1998. I Innestengt i udyr skildrer forfatteren aktuelle ting i unge menneskers liv, som i dette tilfellet handler om russetid og studentliv. I boken møter vi en usikker jente, og hennes få erfaringer i livet. Personen prøver å leve et hektisk studentliv ved å være selvstendig, men preges samtidig av tvangstanker, hvor blant annet angst, seksualitet og relasjoner til andre mennesker står sentralt.

Dette er etter min ening en svært spesiell bok som det er vanskelig å få helt tak på. Til tider kan man til og med bli usikker på hva handlingen faktisk går ut på. Når det er sagt synes jeg det var positivt å lese en såpass utradisjonell bok som denne.

Knut Hamsun

Hamsun slaktet samtidslitteraturen, og da spesielt Ibsen, da han reiste rundt og holdt foredrag i 1891. Han mente at samtidslitteraturen var fylt av billige ytre psykologi og typer. Norge hadde nå begynt hale innpå resten av Europa når det kom til litterær utvikling. Knut Hamsun, som ble født 4. august 1859 i Vågå, er en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.Hans forfatterskap strekker seg over 70 år varierer seg veldig når det gjelder tema og miljø. Han blir kalt for en nyromantiker fordi skildringene hans i litteraturen ikke alltid var sanne, men det viktigste for han var å få beskrevet vårt indre sjelel iv og vår gamle natur som var uberørt. Romanen Sult er en roman som regnes som Knut Hamsuns gjennombrudd.Den ble utgitt i 1890 og regnes som selvbiografisk. Ett år etter utgivelsen var økonomien til Hamsun på vei oppgover. Sult er skrevet i jeg-form og hovedpersonen er en ukjent og fattig kar som prøver å livnære seg som forfatter i Christiania. Han lever konstant på sult grensen og prøver desperat og holde verdigheten oppe. Knut Hamsun var veldig kritiserende av samtids litteraturen og opptatt av og bryte med det tradisjonelle. Det inneholder mye fremtidspessimisme og jeg personen er alltid på sultegrensen. Han sliter med å holde seg selv oppe. Menneskesinnet står også for første gang i fokus ved stadig skildringer av personens opplevelser og tanker.

Filmatisering og adaptasjon

I utgangspunktet er en film oppbygd av tre deler. Den første delen handler om at en konflikt/problemstilling blir introdusert for seerne. I neste om gang vil konflikten bygges opp, før man vil komme til et punkt hvor den til slutt vil løses. Dette er en typisk mal for en såkalt ”Hollywood film”, hvor alt ender godt. Men når det er sagt gjelder det samme for oppbygningen av film, som alt annet:Det finnes i utgangspunktet ingen fasit. Personlig mener jeg slike Hollywood filmer sjeldent er gode filmer, noe profesjonelle filmkritikere som regel vi si seg enige i.

Andre filmen kan være bygd opp ved at man går tilbake, eller hopper frem og tilbake i tid. Man har også dogmefilmer og filmer hvor handlingen foregår i forskjellige miljøer til enten samme eller forskjellig tid. I tillegg er det laget filmer hvor hovedpersonene aldri møtes, eller har noe med hverandre å gjøre (Babel).

Ser man film i sammenheng med skjønnlitterære fortellinger er ofte adaptasjon brukt, men det finnes også eksempler på at man har valgt å gå andre veien – altså fra film til bok. Men det er svært sjeldent dette blir gjennomført. Uansett, ved en filmatisering hvor adaptasjon blir brukt må handlingsinnholdet i boken naturligvis kortes ned. Dette kan føre til at det svært ofte blir en skuffelse når en bok blir filmatisert.

"Meg selv".Et dikt av Henrik Wergeland

Diktet ”Meg selv” er skrevet av Henrik Wergeland (1808-1845) og trykket for første gang i ”Christianiaposten” i 1841. Etter en artikkel i Morgenbladet hadde Wergeland blitt omtalt som ”oppirret og i slet lune” av en anonym skribent. Wergeland reagerte med stor uenighet, og valgte derfor å skrive et dikt som svar på anklagene.

Ved hjelp av den frie formen som Wergeland brukte når han skrev motbeviste han på mange måter at han var ”oppirret og i slet lune”. De fleste strofene i diktet er skrevet med to linjer, men noen strofer består også av tre. Det kan altså virke som om Wergeland gikk i strid mot anklagene mot han ved å skrive diktet ”Meg selv” på en mer moderne måte enn hvordan han i utgangspunktet ville ha skrevet.

Når det er sagt er Wergeland svært kjent for sin bruk av assosiasjonsrike ord i diktningen sin. Noen eksempler som blir brukt er ”hjertesår” og ”Regnormens huler”. ”Meg selv” er også et eksempel på at han i visse tilfeller bruker allitterasjon, og ikke enderim. ”Der er slektskap mellom sjelen og stjernene”, er et eksempel på et slikt tilfelle av allitterasjon.

I avslutningen retter Wergeland seg mot journalistene ved å skrive ”Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det”. Journalistene mente at han ikke lyktes, og gjorde han til narr. Wergeland mente at de aldri vil lykkes med å forstå selve budskapet. Sitat: ”Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet”.

Oppgaver 6. september

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) – moderne og antimoderne

I begrepet ”Tilbake til naturen” la Rousseau vekt på at den beste tilværelsen var en naturtilstand. Han mente at denne tilstanden var forlatt av mennesket i form av vitenskap og kultur, altså den moderne sivilisasjonen. Dette førte i følge Rousseau til at mennesket levde et kunstig liv, som var preget av materialisme og egoisme.

Romantikken bar preg av både moderne og antimoderne ideer. Et eksempel på en moderne ide, er at folk er født like og frie. I motsetning til de moderne, var de antimoderne ideene mer gammeldags. Som nevnt ovenfor, kan et eksempel være Jean – JacquesRousseaus ide om at menneskene levde et kunstig liv, som i stor grad var preget av materialisme og egoisme. Han hadde altså et negativt syn på menneskets moderne utvikling i form av blant annet vitenskap. Dette synet vil vi i dag se på som et svært antimoderne syn.

Det siste spørsmålet jeg sto ovenfor, var å trekke likheter mellom Henrik Wergeland og den moderne tenkemåten. I teksten ”Dovenskab i Regnveir” kan vi se at Wergeland trekker sammenhenger mellom Rousseaus antimoderne tankegang ved å kritiserer utviklingen i samfunnet. Wergeland viser blant annet at han ser ned på arbeiderne og har en negativtinnstilling ovenfor mange yrker.

Matt 18.20.

I novellen "Matt. 18.20" som er skrevet av Tor Åge Bringsværd, står temaet om rasisme sentralt. En "neger" blir uglesett idet han ankommer kirken under en preken. Bruk av ordet ”neger” om en person som vi i dag ville kalle en farget eller svart person, viser at teksten ikke er ny, den ble skrevet i 1967. Det samme viser omtalen av ”en kirke for hvite”. Dette peker tilbake på en raseskillepolitikk som i dag heldigvis i deler av verden er historie. ”Negeren” blir senere fysisk kastet ut av kirken etterfulgt av kommentarer og slag før han blir arrestert og dømt til døden. Virkemidler som blir brukt i teksten er den fargede mannens likheter med Jesus Kristus. Negerens taushet under mishandlingen viser også likheter med Jesus når han blir hånet og mishandlet før korsfestelsen. Vi får vite at bøddelen som senere tar livet av den fargede mannen la merke til sårene i hendene hans. Sitat "Han hadde et dypt sår i hver håndflate - som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem".

Men som presten og menigheten ser ikke bøddelen likheten med det kristne budskapet. En slik parallell sammenheng, eller allusjon, er et virkemiddel som forfatteren bruker i denne teksten. Leseren blir tidlig oppmerksom på dette, men presten og menigheten er så opptatt med gudstjenesten, at de ikke ser det. Denne kontrasten er sentral i teksten og vesentlig for å få fram budskapet som kan tolkes å være at rasisme ikke alltid er lett å få øye på.

Vinterland - Anmeldelse

Vinterland (2006)

Filme Vinterland er en uvanelig film. Den er produsert i 2006 av Hisham Zaman.  

Filmen handler om Renas. Renas kommer opprinnelig fra Irak, men flyttet senere til Norge. Han har fått tilsendt bilder av sin kommende hustru som kommer fra Nord-Irak. Renas forelsker seg i kvinnen på bildene, men når han møter sin kommende hustru Fermesk for første gang, innser han at han har forelsket seg i damen på bildene og ikke den virkelige Fermesk. Fermesk er heller ikke veldig tilfreds med situasjonen. Hun hadde ventet seg en rik og velstående mann, men finner ut han Renas egentlig lever under ganske enkle kår. De blir begge skuffet, men de vet at det er lite de kan gjøre, og prøver å gjøre det beste ut av det.

Det kan virke som om regissøren har prøvd å lage en film kombinert av drama og komedie. For min del føler jeg at dette er en dårlig kombinasjon i denne settingen. Filmen prøver å få frem noe humoristisk i handlingen, men dette kommer dårlig frem. Budskapet som kan være arrangerte ekteskap blant innvandrere og forventninger, kommer godt frem, men det skjer lite og den  blir kjedelig i lengden. 

1: Hva er reklame?

Reklame er et forsøk på å tjene penger eller andre tjenester.

2: Hva kjennetegner reklame?

Ting som kjennetegner reklame kan være at selve reklamen er rettet mot et produkt, tjeneste etc. Det kan være at en person snakker om godene til produktet og/eller viser hvordan det fungerer.

3: Hvor møter vi reklame?

Vi møter reklame i tv, radio, blader, aviser osv.

4: Hva gjør at vi påvirkes av reklame?

Grunner til at vi påvirkes av reklame kan være fordi vi trenger produktet, at det virker nyttig eller at man i det heletatt får en interesse for varen det reklameres for.

5: Hvilke reklamer fungerer? Hvorfor?

Det finnes mange former for reklamer som virker inn på seerne. Ett kan være at man bruker forskjellige virkemidler i reklamen som foreksempel kjente personer. Reklame fungerer også hvis man får produktet til å virke rimelig.

6: Hvilke reklamer fungerer ikke? Hvorfor?

Reklamer som ikke fungerer er reklamer som ikke får seernes oppmerksomhet. Det kan være fordi produktet ikke virker bra nok, at det blir sagt mye negativt om produktet og at produktet er dyrt.

7: Nevn/vis eksempler på 2-3 reklamer (filmer, annonser, etc) som dere mener er gode og som selger. Forklar kort hva som gjør disse reklamene gode. (Dersom dere ikke klarer å bli enige i gruppa er det greit at dere kommer med forskjellige svar. Det er ofte jenter og gutter reagerer ulikt på den samme reklamen...)

En av to reklamer jeg mener selger bra er reklamen fra Vitaepro. De reklamerer med dokumentert effekt, noe som gjør at folk får lyst til å kjøpe produktet. I tillegg er det brukt kjente toppidrettsutdøvere i reklamen, noe som gjør at folk vil kjøpe som følge av at personene de ser opp til bruker produktet. Jeg fant desverre ikke reklamen på nett.

Reklamen for Pant er også en reklame jeg mener er god. Den selger ikke noe produkt, men får deg til å gjøre en tjeneste iomt at du får pant for flaskene du leverer inn. Spesielt reklamen med Odd Børretzen får meg til å få lyst til å pante. Trykk her for å se videoen.

Mitt Liv som Hund

Mitt Liv som hund er en svensk film. Filmen er basert på en svensk novelle skrevet av Reidar Jönsson. Da den kom på lerretet i 1987 etter å ha blitt produsert i 1985, fikk den mange positive anmeldelser, og ble nominert til to Academy Awards. Èn for beste regi (Lasse Hallström) og beste mannlige skuespiller. Ett år senere fikk den en Golden Globe for beste utenlandske film.
Hvis jeg skal velge ut et tema for filmen må det være mot. Ingemar som er hovedpersonen i filmen møter mange nye utfordringer som han må ha mot for å stå imot.

Handlingen foregår i 1959 på landet i Sverige. Pågrunn av at filmen ble innspilt over 20 år senere foregår handlingen i fortiden. Ingemar som er en liten gutt, må stå imot morens adferd og sorger. Filmen handler i hovedsak og hvordan Ingemar takler disse utfordringene i tiden som går.

Familien til Ingemar er de som er mest sentrale i filmen i tillegg til en venn Ingemar måtte flytte fra i begynnelsen. Disse personene står hverandre veldig nært. Moren, Ingemar og broren stå nært selv om de må flytte fra henne. Ingemar flytter altså til sin onkel og filmen er derfor presentert i kronologisk rekkefølge ettersom Ingemar blir eldre. Etter hvert forandrer Ingemar seg, og det virker som om han har det vanskelig. Dette gjenkjennes i måten han bruker kroppsspråket til en bjeffende hund ovenfor venner og sin onkel. Måten personer som moren til Ingemar og spesielt forandrer seg er en av de mest sentrale virkemidlene.

Konklusjonen min er at dette er en film sammensatt av komedie og ikke minst drama. Filmen viser som sagt hvordan vi mennesker kan forandre oss av folk rundt oss, og at mot er et viktig tema. Måten Lasse Hallström har fått frem temaet og hvordan mennesker påvirkes, mener jeg er spesielt godt gjort.

Pink Floyd - Another Brick in The Wall (Part II)

Jeg har valgt å ta for meg musikkvideoen ” Another Brick in the Wall (Part II)” av Pink Floyd. Mange mener gruppen har laget sin egen sjanger opp igjennom tidene, men hvis musikken absolutt skal knyttes under en sjanger, må det bli rock.

Grunnen til at jeg valgte denne videoen er fordi jeg for en stund siden kom over min fars gamle LP samling. Blant alle LP’ene fant jeg dobbelt albumet ”The Wall”, som Pink Floyd kom ut med i 1979, regissert av Alan Parker. Jeg ble interessert i musikkvideoen fordi jeg har hørt en del på gruppen fra før, men hovedsakelig startet det med bildet på LP coveret ”The Wall”. Coveret i likhet med musikkvideoen skiller seg ut fra andre kassetter, LP’er, CD’er og selvsagt musikkvideoer.

Videoen tar for seg møte mellom de unge og voksne i samfunnet, noe Pink Floyd er kjent for. Nettopp å tiltrekke seg folk i alle aldre. På coveret er tegnet en murvegg i en hvit bakgrunn med skriften ”Pink Floyd – The Wall” – altså veldig enkelt, men uvanlig.

Ingen av medlemmene i Pink Floyd er med i musikkvideoen, derimot handler teksten om den lille gutten Pink, som går på skole på slutten av 70-tallet. Måten han blir påvirker av lærernes strenge regime, og andre mennesker rundt han som vil ha han til å kunne komme ut av skolen så normal og flink som mulig. Det fremstilles som at det å være uvanlig, ”ikke er noe lærere vil ha noe av”. Til slutt blir gutten Pink og de andre elevene helt frustrert og klarer ikke å styre seg selv.

Det skal være en protest mot lærere. Pink Floyd mener at alle lærere vil at alle elever skal gå ut av skolen som helt like, og med samme syn på forskjellige saker i samfunnet. Dette budskapet fra Pink Floyd kommer tydelig ut når de sier ” "Hey teacher! Leave them kids alone".
Videoen er fortellende, men mange ser også på den som en ”konsertvideo” fordi Pink Floyd opptrådte live med en vegg rundt seg. De startet med å spille helt innestengt av mange klosser som skulle forestille mursteiner. Etter hvert ble flere og flere klosser fjernet, og da sangen var ferdig, sto de igjen uten en eneste kloss. Dette refererer til sangen, hvor de sier ”All in all it's just a another brick in the wall”.

Sangen ble spilt på kanalen ”MTV” (Music Televison). Det helt nye med musikkvideoene som ble spilt på MTV, var at de hadde korte klipp, lyseffekter med mer. Det var spesielt sangen ”Money for Nothing” av Dire Straits som var det første eksempelet på denne måten å filme en musikkvideo på. I motsetning til de gamle musikkvideoene, med lange klipp og få vinkler, var det nå korte klipp og forskjellige effekter.

Til slutt vil jeg konkludere med at Pink Floyd er og var et meget samfunnsengasjert band, hvor de i denne sangen refererer til lærere med å la barna være i fred, eller ”Hey” Teachers! Leave them kids alone” som Pink Floyd ville sagt.

Her er en link til videoen

Lyrikk - Å tenke en tanke

Hva er egentlig lyrikk?

Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, og var opprinnelig dikt som ble lest samtidig som det ble spilt musikk fra strenginstrumentet lyre. Lyrikk er en av hovedsjangerne innenfor skjønnlitteraturen.

Lyrikk har med dikting å gjøre, men for at man skal kunne kalle noe lyrikk må de oppfylle noen krav. Lyrikk skal handle om følelser og stemninger. Det er ikke uvanelig å bruke rim og rytme som et virkemiddel i lyriske tekster, noe man kan kalle musikalske virkemidler. I likhet med noveller, skal tekstene være korte og konsentrerte, målet er å få formidlet mye på en kortfattet måte. Leseren skal kunne tenkte over teksten når han har lest den, og gjerne lære noe viktig om livet. Lyriske tekster tar ofte for seg ”de store spørsmålene i livet”, hva lever vi for og hva skal vi gjøre for å ha et meningsfullt liv.

Jeg valgte diktet ”Dressur” av Lars Saabye Christensen som jeg fant på et diskusjonsforum. Grunnen til at jeg valgte nettopp dette diktet, var fordi jeg selv har hund, og da jeg leste diktet, tenkte jeg på hvor urettferdig vi mennesker behandler dyr i motsetning til oss selv.

DRESSUR

Jeg er liten nok til

å sove under sengen

og stor nok til '

å krysse gaten alene

Barna drar meg i halen

Jeg løper etter mødrene

Voksne bøyer seg

ned og snakker et språk

deres tunger ikke forstår

Jeg viser dem tennene mine

uten å være uhøflig

Naboens katt har jeg lært

å hate med verdighet

Jeg er stueren men velter

ofte vaser og glass

Det er trist bestandig å

måtte gå med halen

mellom beina

Mitt beste triks er

imidlertid å ligge død

Jeg har skaffet meg

mange venner på den måten.

Lars Saabye Christensen tar for seg noe mange av oss blir utsatt for i hverdagen, nemlig mobbing. Hvis man går dypere inn i diktet, vil man se at diktet er referert spesielt til barn og hvordan de kan oppføre seg mot hverandre. Barn som ikke har noen å støtte seg til når de trenger det som mest.

På en annen side handler diktet om hvordan dyr ville følt seg hvis de hadde hatt evnen til å tenke. I diktet beskriver Lars Saabye Christensen hunden som tenkende, men i virkeligheten har ikke en hund denne egenskapen. Det kan tenkes at budskapet bak diktet er at vi alle skal være glad over at dyrene ikke kan tenke, for å spare på vår samvittighet og dyrenes lidelser.

Glogster - Aboriginal People

Fikk ikke lagt inn glogsterbildet mitt, men her er det en link til profilem min.

"Cleaning out my closet"

Jeg har valgt sangen ”Cleaning out my closet” av rap artisten ”Eminem” eller Marshall Bruce Mathers som er hans egentlige navn. Grunnen til at jeg valgte denne sangen er fordi jeg for det første er fan av Eminem, og for det andre synes tekstene hans er utrolig gode sammenlignet med mange andre hip hop, rap og R&B stjerner som synger om hvor mye penger de har, alle horene deres og bilene deres.

I teksten blir det brukt et meget viktig virkemiddel. I rapkulturen er det vanlig at man lager rim til en bakgrunnsmusikk kalt ”beat”. Det er dette som gjør rap spesielt sammenlignet til andre musikksjangrer. Man ”synger” ikke til musikken, men man snakker på en måte som gjør at det kan minne om sang fordi det man rimer.

Eminem kommer fra et hardt miljø i Detroit, USA, hvor han sto mye alene i ung alder. For å forstå teksten, trenger man ingen bakgrunnskunnskap om Eminem fordi han forteller hele livshistorien sin i korte trekk i teksten. Hovedpoenget i sangen er ”Cleaning out my closet”, og handler om Eminems forhold til moren. Mye om at han hater henne for hvordan hun var mot han, men at han heller ikke mente å såre henne. Holdningen i sanger er at han ber om å få tilgivelse.. Setningen ”Cleaning out my closet” betyr at han nå vil rydde opp i sin fortid, og at han vil gjøre ting annerledes i tiden som kommer.

Sitiat: I'm sorry mama,

I never meant to hurt you,

I never meant to make you cry,

but tonight i'mcleanin' out my closet”

Her kan dere se musikkvideoen fra Eminem med "Cleaning out my closet"

Brasil-Norge

Gruppe: Jens, Robin, Morgan, Håvard og Synne

Brasil-Norge, et dikt av Lars Saabye Christensen.
Diktet Brasil-Norge drøfter ulikheter mellom Brasil og Norge. Det sammenligner også blant annet naturfenomener. Diktet er en del av diktsamlingen ”Pasninger” som ble gitt ut av Lars Saabye Christensen i 1998. Som nevnt tidligere så er motivet, kort sagt, forskjeller og sammenligninger mellom Norge og Brasil. Handlingen tar for seg hvor vakkert Brasil er sammenlignet med Norge, helt til det kommer til et vendepunkt hvor Norge blir omtalt som vakkert. Teama i diktet må være VM i 98 da Norge slo Brasil i fotball.
Diktet er bygd opp med usymmetriske strofer. I midten er det en strofe på 3 verselinjer. Over er det en lang strofe på 10 verselinjer, og under er det 3 strofer som til sammen har 10 verselinjer. Dette er kanskje en bevisst måte å skape en spesiell struktur på. Dette er også det eneste mønsteret vi finner i diktstrukturen, men i innholdsmessig danner sammenlikningene mellom Norge og Brasil et mønster. Diktet har ikke enderim. Sammen med de asymmetriske strofene, gjør det at diktet får en rotete struktur, og en rytme det er vanskelig å følge. Hva forfatteren har ønsket med å skrive på den måten er ikke så veldig lett å forstå.
Diktet har relativt få ord i hver setning som gir en god flyt. Motivet kommer ikke like klart fram, fordi det er få ord, noe som gjør det mer upressist, og det er ikke lett å skjønne at diktet har handler om fotball. Diktet har derimot mange setninger som starter med samme ord, som for eksempel ”Hvis Norge er…”, og ”… er Brasil…” Dette brukes store deler i begynnelsen, mens det ikke er mye gjentakelse mot slutten av diktet. Det er mange ufullstendige setninger som blir brukt i diktet. Det er ikke mye prosa i diktet, men veldig mange korte setninger. Forfatteren bruker mye metaforer som gjør teksten litt morsom.
Selve tittelen ”Brasil-Norge” kan være en kontrast: Et land i nord med snø og kulde og Brasil som er et land i sør med sommer og sol. Det først avsnittet inneholder noen få kontraster:

”Hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
Hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana”

Alt dette kan ikke oppfattes som kontraster, men meningen med kontraster er at det skal være to motsetninger, og det finnes her i diktet.

Diktet har også en del språklige bilder. Metaforer blir veldig brukt mye; som for eksempel: Hvis Norge er våt sement, er Brasil en syngende elv. Det betyr kanskje at dersom Norge er våt og hardt, er Brasil lykkelig og glad. Hele diktet er en sammenlikning, så det er et punkt som blir sterkt brukt og det er også hoved-kjennetegnet til diktet. Copacabana kan være et symbol på at det er fest og god stemning. Diktet er skrevet etter kampen mellom Norge og Brasil, altså en allusjon.

Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv

Denne kan delen av diktet hentyde til at Brasils fotball som oftest er veldig god. De holder høyt tempo og fotball stilen deres blir ofte beskrevet som "lekende". Norge derimot har en tregere stil og de er ikke kjempegode. Sammenlikningen mellom sement og vann passer derfor godt til sammenlikningen om Norge og Brasil.

hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler

Her sammenliknes også fotballegenskapene til de to landslagene. Lårhøner viser enda en gang til de mindre gode fotballegenskapene til Norge, mens flytende muskler viser til de gode egenskapene til Brasil

hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

Enda en gang sammenliknes Norges egenskaper med mer "negative" ting og Brasil sammenliknes med mer "positive" ting.

Gjedde og piraja er begge rovfisker, men piraja er den fisken som har det verste ryktet. Gjedda derimot har ikke et like dårlig rykte, men den kan være minst like "skummel" som en piraja. Dette kan vise til at i fortballkampen mellom Norge og Brasil, så var det Brasil som hadde det "fryktinngytende" ryktet, mens Norge var de som faktisk slo til.

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

Her skjønner vi at noe nytt begynner å skje "skogene reiser seg og sprenger tregrensende" kan forbindes med at noe helt uventet holder på å skje.


nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med
pæler

Her ser vi at alt har snudd. Alt er omvendt av slik det pleier, noe som kan peke på at Norge har vunnet. At det er nordlys i Sør-Amerika og at det snør i Copacabana, kan hinte til at Norge har vunnet og snøen og nordlyset er der for å minne Brasil på hvem som vant.

Temaet i dette diktet er fotballkampen der Norge knuste Brasil. Budskapet i diktet kan være at selv et lite land som Norge kan slå fotballkjempen Brasil, alt blir ikke slik vi tror at det skal bli.

Digitale fortellinger

Da vi fikk vite at vi skulle laget en digital fortelling før jul, gikk jeg og Dag Eirik. Først skulle vi bestemme oss for hvilken av de 7 underteamene vi skulle ta for oss, før vi begynte å skrive et manus. Det sto mellom de to temaene "mot" og "kontroll", men det tok ikke lang tid før vi begge fant ut at det var det andre alternative som passet oss best.

Etter en stund med tanker om hva vi skulle skrive om, kom vi på en sak som var aktuell i media i denne perioden før jul. Nettopp Bjarne Håkon Hansens (Ap) tiltak om lovlig heroingivning til de tungt rusavhengige. Vi valgte å bruke denne saken som bakgrunn for photostoryen vår fordi vi syntes saken interesserte oss, og som nevnt tidligere, at den var aktuell akkurat i denne perioden.

Rett etter at vi kom opp med denne ideen, ble Even med oss på gruppa. Det passet oss bra blant annet fordi vi trengt flere innspill, og i dette tilfellet kunne vi ikke fått noen andre som hadde vært et bedre alternativ enn Even. Jeg synes at alle tre har hatt et bra samarbeid før, noe jeg ser vi også ville komme til å ha under dette prosjektet også.

Siden dette var nært juletider, fikk vi ikke jobbet noe mer med oppgaven før utpå nyåret, men vi hadde avtalt å møtes hos Dag Eirik for å ta egne bilder som skulle være med i presentasjonen.

Da vi kom til Dag Eirik for å ta bildene, var vi så heldige at vi hadde fått lånt et speilreflekskamera til å ta bildene med. "Kulissene" var noe vanskelig å få tak i. Sprøyter, noe som skulle forestille rusmidler, medisiner osv. Noe fakta om rusmidler skulle vi også komme til å måtte slå opp for å være sikre på at vi gjorde det riktig. Vi tok også mange bilder den dagen for så og plukke ut de beste som skulle være med i presentasjonen. Da vi hadde funnet bildene vi skulle ha var vi litt usikre på hvilken rekkefølge bildene skulle stå i, men vi fikk det til slutt til. Etter en stund med leting etter riktig musikk til bildene, fant vi endelig noe vi syntes passet utmerket godt. Vi hadde nå gjort "grovarbeidet", og det var det bare "finpussen" som sto igjen på planen. Blant annet å lese opp historien til fortellingen slik vi valgte å tolke den.

Vi visste at både lyd og bilde skulle spilles av samtidig i oppgaven, men etter å ha sett filmen med musikk følte vi at stemningen og budskapet i fortellingen ville bli vasket ut, og kunne tolkes som humoristisk, eller ironisk om du vil.

Sett i en helhet synes jeg vi løste oppgaven meget bra med tanke på samarbeid, kulisser, kreativitet, valg av tema osv. Jeg føler også at vi hadde nok kjennskap til Photostory, slik at vi fikk utnyttet det best mulig. Til slutt veldig fornøyd med valgene vi gjorde, oppgaven og ikke minst sluttresultatet.

Av de andre oppgavene som ble vist frem i klassen, mener jeg at alle undertemaene ble brukt, og jeg synes det var mye bra som ble presentert. Men det jo er som oftest noen som skiller seg ut. Gruppen til Petter hadde vært flinke med å få frem hvorfor de hadde valgt akkurat deres undertema i deres story, men ikke minst at den var animert! Dette var den beste av fortellingene som ble presentert den onsdagen. Men da jeg så Synnes photostory, var det ingen tvil om hvem som hadde fått frem budskapet fra undertemaet på best mulig måte! Denne presentasjonen fikk meg til å føle og tenkte noen tanker som ingen av de andre i klassen hadde vært i nærheten av.

Moderne teater

Fortellingen om Mogli i det moderniserte stykke av Jungelboken som vi så på Det Norske Teateret i Oslo var et spennende stykke litt utenom det vanlige. Fra den opprinnelige handlingen som foregikk i jungelen, er miljøet i fortellingen flyttet til fremtiden hvor menneskene har ødelagt kloden. Det første som slo meg da jeg så kulissene på teateret, var at menneskene måtte ha ødelagt planeten ved bruk av atomvåpen. Uansett, her er min personlige mening om teateret.

Kilde Bilde: www.shdir.no/vp/template/ver1-0/printAndreNet

Jeg synes det er bra at klissiske stykker som Jungeboken tilpasser oss i den tiden vi lever i. Kulissene i stykket er tatt for vår hverdag. Tv'er, trampoline, stoler osv. Istede for å bruke jungelen som opprinnelig kommer fra fortellingen om Jungelboken, er det brukt en et område som jeg mener skal forestille jungelen. Kanskje budskapet i den moderiserte delen av Jungelboken skal være at vi mennesker kommer til å ødelegge jungelen hvis vi fortsetter slik vi gjør nå. Jeg synes ihvertfall det var en bra stykke, med alle breakdanceerne og selvfølgelig Adil i hovedrollen.

Alt er mulig!

Da vi kom til Det Norsk Teateret i Oslo, møtte vi Adil som har en fortid i programmet Dansefeber som gikk på TvNorge. Han fortalte oss om seg selv, og hvordan livet hans hadde vært før han kom i kontakt med Det Norske Teateret.

Han startet med å fortelle oss om faren hans som hadde kommet til Norge fra Pakistan i håp om å begynne på nytt. Faren som den gang jobbet som arkitekt i Pakistan hadde store forhåpninger da han kom til Norge, men som senere viste seg at skulle bli en skuffelse. Han fikk ikke jobb, og endte til slutt opp som vaskehjelp.

Siden faren ikke fikk til det han ville da han kom til Norge, mente Adil at han la dette over på etterkommere, og ville at de skulle lykkes. Fra første stund skulle Adil lære å synge. Dagene var preget av øving, øving og mere øving. Adil hatet å synge, og det gjorde det ikke bedre at han ikke hadde noen venner som han kunne prege tiden sin sammen med.

Like ved der Adil bodde på Ullevål, var det en liten skog hvor han pleide å gå for seg selv. Han hadde sett tegneserier på TV hvor robotene i Transformers og skilpaddene i Ninjaturtles hoppet rundt og gjorde triks på bakken. Det var akkurat disse figurene Adil ville være når han var i skogen. Bare glemme hverdagen og være der han egentlig mest ville.

Årene gikk, Adil gikk i 10 klasse og lekte fortsatt Ninjaturtles i skogen. Men en dag kom han over noen som hadde holdt på med det han hadde gjort i skogen i årevis, men bare i en gymsal. Det gikk opp et lys for Adil. Mens han sto der kom det bort en type som lurte på om han ville være med bort og trene sammen med de. Herfra utviklet talentet til Adil seg og han ble etter hvert kjent både innlands og utlands.

Men alt var ikke en dans på roser for Adil. Hans far fordro ikke at han danset og han ble bedt om å forlate hjemmet hvis ikke han sluttet og danse. Dette var nesten slutten for Adil. Men han følte at han måtte fortsette fordi dansingen var det eneste som ga han glede. Han fortsatte derfor å breakdanse (breakdans er en spesiell form for dans) på nedslitte togstasjoner hvor han kom hjem til faren sin med blodige hender. Isede for å si sannheten om at han hadde vært i utlandet og danset eller på jerbanetorget, måtte han lyve og si at han hadde vært på skoletur eller gjortlekser.

Etter hvert ble presset fra faren så stort at Adil omtrent hadde sluttet å danse. Men en kompis tipset han i siste liten om at det skulle være en konkurranse som var midt i blinken for Adil. Og etter mye og men meldte han seg på og gikk på audition. Han sier at mesteparten av grunnen til at han står her på Det Norske Teateret i dag er at han den dagen kom seg opp av senga for å gå på audition.

Jeg synes foredraget til Adil var spesielt og interessant. Noe jeg la spesielt godt merke til, var alle de engelske uttrykkene han brukte når han snakket til oss, og ikke minst utstrålingen han hadde under workshopen.

Med tanke på problemene Adil hadde både i hjemmet og på skolen, viser det hvor langt man egentlig kan komme med lite. Selv om man har få forutsetninger, kan man nå målet sitt hvis det er det man virkelig brenner for.

Da vi kom til Det Norsk Teateret i Oslo, møtte vi Adil som har en fortid i programmet Dansefeber som gikk på TvNorge. Han fortalte oss om seg selv, og hvordan livet hans hadde vært før han kom i kontakt med Det Norske Teateret.

Han startet med å fortelle oss om faren hans som hadde kommet til Norge fra Pakistan i håp om å begynne på nytt. Faren som den gang jobbet som arkitekt i Pakistan hadde store forhåpninger da han kom til Norge, men som senere viste seg at skulle bli en skuffelse. Han fikk ikke jobb, og endte til slutt opp som vaskehjelp.

Siden faren ikke fikk til det han ville da han kom til Norge, mente Adil at han la dette over på etterkommere, og ville at de skulle lykkes. Fra første stund skulle Adil lære å synge. Dagene var preget av øving, øving og mere øving. Adil hatet å synge, og det gjorde det ikke bedre at han ikke hadde noen venner som han kunne prege tiden sin sammen med.

Like ved der Adil bodde på Ullevål, var det en liten skog hvor han pleide å gå for seg selv. Han hadde sett tegneserier på TV hvor robotene i Transformers og skilpaddene i Ninjaturtles hoppet rundt og gjorde triks på bakken. Det var akkurat disse figurene Adil ville være når han var i skogen. Bare glemme hverdagen og være der han egentlig mest ville.

Årene gikk, Adil gikk i 10 klasse og lekte fortsatt Ninjaturtles i skogen. Men en dag kom han over noen som hadde holdt på med det han hadde gjort i skogen i årevis, men bare i en gymsal. Det gikk opp et lys for Adil. Mens han sto der kom det bort en type som lurte på om han ville være med bort og trene sammen med de. Herfra utviklet talentet til Adil seg og han ble etter hvert kjent både innlands og utlands.

Men alt var ikke en dans på roser for Adil. Hans far fordro ikke at han danset og han ble bedt om å forlate hjemmet hvis ikke han sluttet og danse. Dette var nesten slutten for Adil. Men han følte at han måtte fortsette fordi dansingen var det eneste som ga han glede. Han fortsatte derfor å breakdanse (breakdans er en spesiell form for dans) på nedslitte togstasjoner hvor han kom hjem til faren sin med blodige hender. Isede for å si sannheten om at han hadde vært i utlandet og danset eller på jerbanetorget, måtte han lyve og si at han hadde vært på skoletur eller gjort lekser.

Etter hvert ble presset fra faren så stort at Adil omtrent hadde sluttet å danse. Men en kompis tipset han i siste liten om at det skulle være en konkurranse som var midt i blinken for Adil. Og etter mye og men meldte han seg på og gikk på audition. Han sier at mesteparten av grunnen til at han står her på Det Norske Teateret i dag er at han den dagen kom seg opp av senga for å gå på audition.

Jeg synes foredraget til Adil var spesielt og interessant. Noe jeg la spesielt godt merke til, var alle de engelske uttrykkene han brukte når han snakket til oss, og ikke minst utstrålingen han hadde under workshopen.

Med tanke på problemene Adil hadde både i hjemmet og på skolen, viser det hvor langt man egentlig kan komme med lite. Selv om man har få forutsetninger, kan man nå målet sitt hvis det er det man virkelig brenner for.

Hvor går grensen?

Som det ble sagt ligger det mye mer privat informasjon om en som er tilgjengelig for andre nå enn det det var før i tiden. Personlig synes jeg det er greit med informasjon når det er lagt ut av en selv, isteden for at andre skal legge ut informasjon om en. Ihvertfall information som man ikke vet at folk legger ut om en selv. På facebook ligger det en ufattelig mengde bilder. Ingen spør om tilatelse til å legge ut bilder av deg, og hvis du ber folk om å fjerne bilder blir man sett på som en særing. At man legger ut bilder av seg selv er greit, men man skulle spurt andre før man legger ut bilder av dem. Det er en lov (personvernsloven) som sier at man må ha en tilatelse til å legge ut bilder av andre, men det er ingen som følger denne. Man kan heller ikke annmelde en venn fordi han legger ut bilder av deg.

En ting som er aktuelt nå er skattelistene. Skattelistene for 2007 er lagt ut nå, og man finner de på det fleste nettaviser. Ved å skrive inn navn kan man finne inntekten til alle i Norge. Hvis man vil kan man sjekke lønnen til lærere, naboer, venner osv. Dette er noe mange gjør for moro skyld, man sjekker hva foreldre til venner tjener. Er dette riktig? Skal alle ha tilgang til hvor mye folk tjener? Det synes ikke jeg. Det er feil at folk skal sitte og se på lønningen til folk kun for moro skyld. Greit, hvis man virkelig har bruk for denne informasjonen, men de fleste har ikke bruk for det, de gjør det av ren nysjerrighet. Jeg synes det skal være frivillig om man vil at slik informasjon skal komme ut. Personvernloven mener jeg man tar for lett på. Det virker ikke som om man tar den seriøst i dagens samfunn.

Micronoveller

VI fikk en oppgave hvor vi skulle skrive noen av synspungtene våres om "micronoveller"

Jeg synes ikke micronoveller er noe man værken burde skrive i skolen eller ellers. Vi kan ta for oss hvorfor jeg mener man ikke skal ha det i skolen først. For det første vil man ikke lære seg å skrive sammenhengende tekster, noe man bruker vesentlig mer i samfunnet enn å skrive en såkalt "micronovelle" på bare 6 ord!

Det å skrive en mmicronovelle i en avis vil ikke gi oss de detaljene eller informationen som vil ville fått i en "vanlig" novelle som består av ord som binder teksten sammen.

Men det er èn ting som gjør at en micronovelle kan være posetivt. Det er at man får et lite inntrykk av hva teksten handler om. Skulle man begynne å skrive den type tekster i skolen, ville det være etter at man har lest en sammenhengende tekst, og etterpå plukke ut de viktigste ordene i teksten som gjør at man kan få et lite sammendrag av teksten.

Min micronovelle: Gutt, skole, mobbe, tilbaketrukket, psykisk lidelse, skadet.